Spørreundersøkelse ved VVS

Vi har fått i oppgave å lage en spørreundersøkelse for elevene ved Vinstra vgs. Her ville vi få frem hvorfor de valgte nettopp denne skolen og hvordan de trives her. Vi stilte 5 spørsmål til 10 av elevene på skolen. Sånn ble resultatet:

Reklame

Vi fikk en oppgave som gikk ut på å reklamere om at de selger havregrøt til frokost på Sødorp Gjestgiveri. Vi skulle lage to forskjellige reklamer med litt forskjellig budskap som fanget oppmerksomheten til folk. Sånn ble resultatet:


Her ser man et forfriskende bilde av havregrøt. I denne reklamen blir overdrivelse brukt. ''Få i deg de næringene du trenger ved hjelp av de sunneste råvarene fra bygda!'' Her får jeg også frem noen fordeler med havregrøt også viktig informasjon med klokkeslett, sted og pris.

  

På denne reklamen her har jeg fått frem de viktigste fordelene med havregrøten også valgte jeg et passende bilde til teksten. Jeg ga også informasjon om klokkeslett, pris og sted sånn at kundene får med seg den viktigste informasjonen når de leser reklamen. 

1. Produktet i hovedrollen:
Dette er den enkle og ukompliserte løsningen. En forteller om produktfordelen med rene ord og viser produktet slik det er. Reklamefolkene kaller dette ofte for en ''A1-løsning'' fordi de legger i det at det står overfor en enkel og opplagt løsning som antakeligvis er for konvensjonell til å vekke oppsikt.

2. Produktet i bruk:
Her kan det dreie seg om hvordan produktet monteres, eller hvordan det skal brukes. Løsningen er altså demonstrasjon. F.eks tilberedning av matvarer osv..

3. Problemet:
Her viser vi det problemet produktet har tenkt å løse.

4. Problem og løsning:
Den klassiske ''før og nå'' som vil utgjøre en oppmerksomhetsvekker.

5. Resultatet:
Her blir det presentert det som har skjedd/blitt laget etter at man har brukt/gjennomført et produkt. Om resultatet er det mest spennende ved tilbudet, er kanskje dette måten å formidle det på.

6. Sammenligning:
Av og til kan en få vist klare fordeler ved å sammenligne produkter eller tjenester med konkurrentenes. Det er et klart og effektivt regigrep,

7.  Opprinnelse eller råvarer:
Det er viktig å fremheve hvor produktet kommer fra eller hva det er laget av. Dette er interessant for kundene å vite.

8.. Testimonium:
Testimonium står for vitnesbyrd eller anbefaling, og det virker ofte overbevisende om vi får en anerkjent ekspert til å presentere produktet. (Det bør være en god regel at vedkommende også vet hva han/hun snakker om).

9. Det aksepterte overdrivelse:
Lyver du så det monner, så blir det som regel god underholdning. Folk aksepterer den grove overdrivelsen og oppfatter den som en morsomhet.

10. Den informative vinklingen:
Dette er en informativ og omfattende historie som er rik på forklaringer og detaljer, eller en visuell løsning som signaliserer grundighet, saklighet og stor villighet til å brette ut samtlige sider av en sak i form av piler, diagrammer, tabeller og detaljbilder.

11. Analogi:
Dramatiseringsformen består i å låne positive trekk fra noe utenfor selve produktet. Som for eksempel ''hvit som snø, rask som en gepard og myk som fløyel.''

12. Aktualitet:
Å utnytte nyheter av ynse slag er en velkjent dramatiseringsform. Det må fantasi og kreativitet til.

''Det var en gang''

''Det var en gang'' er en danseforestilling som 2. og 3.klasse fra danselinja på Vinstra skal ha den 23.november 2014. I mediatimen så fikk vi en oppgave om å lage en annonse om denne forestillinga som kunne ha tilpasset seg i en avis. Og sånn her ble sluttresultatet mitt:

- Eirin

Farger og kontraster

Forskjellig lys gjør at man oppfatter forskjellige farger. Fargene har også en symbolverdi i forskjellige kulturer. I vår kultur forbindes f.eks rødt med kjærlig og glede, men også fare. Grønt forbindes med håp og svart forbindes med sorg. Dette er noe vi alle bør forholde oss til når vi fotograferer og publiserer bilder.

I mediatimen tok jeg bilder hvor jeg prøvde meg på fargekontraster og fargesirkelen, sånn ble bildene mine:

Her fikk jeg frem rødt og litt grønt i bildet, begge fargene finner man i fargesirkelen. Her finner vi både varme og kalde farger.

I dette bildet ser man både magentafarge og gulfarge. Dette bildet består av de varme fargene i fargesirkelen.

Dette bildet her består av kalde farger, her ser man blåfarge og grønnfarge.

Dette bildet består av en lys magentafarge og grønn. Her er det blanding av varme og kalde farger.

Her får jeg frem litt lys grønnfarge og gul/oransje farge. Dette bildet består av både kalde- og varme farger.













I dette bildet her får jeg frem veldig godt rødt som er en varm farge og grønt som er en kald farge.

Her får jeg frem varme farger, både gult og megenta.

I dette bildet her får jeg frem veldig godt rødt som er en varm farge og grønt som er en kald farge. 

Å komponere bilder

''Komposisjon betyr å sette sammen ulike elementer til en helhet''.
Når man komponerer noe så bruker man som oftest komposisjonprinsippene som går ut på f.eks kontrast, bevegelse, balanse og enhet. Disse fire prinsippene hører sammen og skaper et bilde. Man kan skape forskjeller og kontraster ved bruk av ulike størrelser, former, stryker osv.. Det handler også om å få brukt det gylne snitt.

I mediatimen fikk vi en oppgave om å gå på TIP for å ta noen bilder som fikk frem diverse former og linjer av diverse maskiner og det som befant seg på TIP-avdelingen. Jeg knipset noen bilder av blant annet dette:

Her prøver jeg å få frem forskjellige former som skaper kontraster og forskjeller uten at bildet blir for rotete.

Her fanger denne delen av maskinen all oppmerksomheten i og med at jeg kun fokuserte på denne sirkel og passet på at den fylte hele bildet. Dette bilder gir en sikker balanse og uten mye ''rot'' på bildet. Jeg valgte å ta bildet litt skjevt i og med at da skaper det litt mer balanse, sånn at det ikke blir så ''stivt''.

Dette bildet her består både av en rektangelform og av sirkler.

På dette bildet kan man både se horisontale linjer hvis man ser på skillet mellom gulvet og veggen. Man ser også halvsirkler i den nederste delen av det gylne snitt. Det er veldig mange saker og ting i bakgrunnen med forskjellige former som skaper bevegelse i bildet.

 Dette bildet kan gi litt bevegelse pga at det blir mange forskjellige former som er samlet på ett bildet.

Her blir den ene delen av maskinen satt i fokus på den venstre delen av det gylne snitt.

På dette bildet her plasserte jeg det jeg ville ha i fokus på venstre delen delen av det gylne snitt. 

På dette bildet satte jeg vinkelformen i fokus. Når vi ser på dette bildet festes blikket våres til den vinkelen øverst på midten av bildet.

Forskjellige kameravinkler

I mediatimen forrige fredag fikk en oppgave om å teste ut forskjellige kameravinkler som vi skulle knytte opp til temaet matte. Vi skulle få frem dette på bildene ''jeg behersker matte godt'', ''jeg klarer ikke matte'', ''jeg elsker matte'' og ''jeg hater matte''. For å få frem de signalene på et bilde måtte vi ta det i forskjellige vinkler. 

Her har jeg brukt froskeperspektiv for å få frem at Tora behersker matte.

Her har jeg brukt fugleperspektiv for å få frem at Tora ikke klarer matte.

På dette bildet skulle jeg få frem at Tora elsker matte. Her brukte jeg er mer normalperspektiv.

Her skal jeg få frem at Tora hater matte. Jeg brukte normalperspektiv for å få frem det i bildet.

Bildeutsnitt i kantina

I media-timen idag fikk vi en oppgave om å ta forskjellige bildeutsnitt i skolekantina hvor vi skulle fokusere på personen og kroppen. I et bildeutsnitt skal vi få bildene til å kommuniser med betrakteren og skape interesse og engasjement.

Her ser vi et ultratotalt bilde, altså et oversiktsbildet. Her gir vi seerne oversikt. Personen og gjenstandene er langt borte og miljøet rundt får vi tydelig frem.

Her ser vi et totalbilde hvor vi fortsatt har en god oversikt, men vi ser ikke så veldig mye av miljøet rundt personen lenger. 

Her ser vi et halvtotalt bilde hvor vi ikke lenger ser hele personen, men vi ser det meste av person og litt av miljøet. 

Her ser vi et halvnært bilde.Vi setter fokus på personen og vi ser kun litt av miljøet rundt. 

Her ser vi et nærbilde av personen hvor ser at ansiktsuttrykket er tydelig og vi får også med en del av overkroppen.  

Her ser vi et ultranært bilde hvor vi viser detaljer av av ansiktet til personen. Sånn som for eksempel øynene eller munnen. 

Forskjellige bildeformater i Photoshop

JPG-fil formatet har 16 millioner forskjellige farger, og denne formateten egner seg godt for lagring av bilder. Grunnen til at JPG egner seg godt for bilder er fordi den har en meget sterk komprimering. En minus med denne formateten er at det hverken går an å bruke gjennomsiktig funksjon eller animasjon. PNG-fil formatet har også 16 millioner farger og formatet egner seg også for lagring av bilder. Denne typen har en svakere komprimeringsmulighet og man kan bruke gjennomsiktige funksjoner, men ikke animasjon. GIF-fil formatet har kun 256 forskjellige farger og egner seg ikke for bilder, men for grafikk. Med denne typen så får man en helt ok mulighet for komprimering og man kan animere. GIF-filene skiller seg litt fra JPG- og PNG-filene.

Bildet over er lastet opp i JPG-fil med lav kvalitet (45,1 kB)

Bildet over er lastet opp i JPG-fil med høy kvalitet (158 kB)

Bildet over er lastet opp i PNG-fil (408 kB)

Bildet over er lastet opp i GIF-fil (199 kB)

Kommunikasjon

Begrepet kommunikasjon stammer fra Latin og det betyr ''å gjøre felles''. Det betyr også å holde forbindelse eller meddelelse. Kommunikasjon blir brukt i samferdselsmidler som for eksempel tog, busser og fly, man støter også på kommunikasjon via nettverk og andre diverse sosiale medier. Gjennom kommunikasjon blir tanker, kunnskaper, følelser og meninger delt
videre.
         Alle mennesker i alle aldre kommuniserer hele tiden. Kommunikasjon er grunnleggende for alle mennesker, selv små babyer kommuniserer på en sammensatt måte med hverdagen og omgivelsene. Noe som er helt umulig, er å unngå og kommunisere. Hvis du en dag bestemmer deg for å kutte ut alt av kommunikasjon, så vil du sannsynlig nok ikke lykkes med det. Fordi kommunikasjon er ikke bare hva vi sier, men også hvordan vi sier det. Måten vi bruker stemmen, øynene og selve kroppsspråket vårt på påvirker omgivelsenes opplevelse av det vi uttrykker. Utseende, hår, sko og klær bidrar også til hvordan vi kommuniserer.
        Det er veldig vanlig å dele opp kommunikasjon i to hovedformer: personlig kommunikasjon og massekommunikasjon. Personlig kommunikasjon foregår individer, enten mellom to stykker eller i grupper. Massekommunikasjon er at en sender formidler det samme budskapet til mange mottakere på samme tid igjennom et medium, sånn for eksempel en nettavis. 

På hvilken måte føler dere at jeg fremstår igjennom disse bildene?

♥ Eirin

Velkommen

Velkommen til min blogg!

Dette er en blogg hvor jeg kommer til å publisere litt av hvert av mediefaget som jeg har på VVS.

Følg med!
♥ Eirin