Internett om 10 år

Allerede i 1971 så oppsto Internett-historien, det var på den tiden Norge startet å utvikle Internett i forskjellige retninger. Utover 1990-årene ble Internett folkeeie. Omtrent i 1993 fikk mennesker i Norge muligheten til å skaffe seg Internett i hjemmene sine, på en firkanta kasse-PC. På denne tiden og mot slutten av 1990-tallet så var det mest tekst som ble vist på Internett, og det var få nettsider som man kunne klikke seg inn på.


Bildekilde

Det var på 2000-tallet bildene på Internett begynte å komme frem,og det ble mer normalt med bilder og tekst samtidig, selv om det som oftest tok lenger tid å laste opp sider med bilder på. Det var også tilgang til flere nettsider. VG for eksempel lanserte det sosiale mediet Nettby, som var veldig populært helt fram til Mark Zuckerberg begynte å tenkte nytt. Han utviklet det populære sosiale mediet som heter FaceBook. Etter at FaceBook ble lansert så ble Nettby en historie i vår Internett-tid. Så på bare noen tiår, har Internett forandret verden.

Før var det sånn at det kun var mulig å få tilgang til Internett via en datamaskin enten i hjemmet eller en offentlig datamaskin. Det tok noen år før mennesker fikk tilgang til Internett via mobiltelefonen sin. Men den dag i dag er det normalt å ha tilgang til Internett uansett om man befinner seg på fjellet eller i utlandet. Og man kan stadig vekk laste ned ''apper'' til mobilen sin, sånn at man er uavhengig av å ha en Internettbrowser. Allerede i dag er det mulig å laste ned en ''app'' slik at man kan legge igjen lommeboka hjemme når man skal handle på butikken, man bare klikker innpå en ''app'' og betaler beløpet på varene. Men dette er det få butikker som har startet med.

I dag er det mange ''apper'' som tar helt av i samfunnet vårt. De mest populære ''appene'' som man kan laste ned har mange, mange brukere fra over hele verden. De sosiale mediene som Instagram, SnapChat og Twitter er det mange som benytter seg, både av de yngre og de eldre. Disse programmene er stadig under utvikling de også. Når det gjelder Internett så er dette noe alle skoler har tilgang til nå den dag i dag, fordi elevene har det på læreplanen sin. Til og med i barnehagen starter de å bruke Internett.

Bildekilde

Hvordan Internett og verden rundt oss kommer til å bli om ti år er det mange forskjellige tanker rundt. Ingen kan vel egentlig tenke seg til hvordan det kommer til å bli, for allerede siden Internett ble tilgjengelig for folk, så har det vært i store forandringer siden dag en. Så hvordan kommer fremtidens Internett til å bli?

Jeg ser for meg at det ikke blir så normalt å gå på butikken lenger, for alt kommer til å foregå via Internett - både mat, klær og apotekting. For allerede idag så er det mulig å få tak i mat, klær og alt mulig, pluss at vi har butikker rundt oss. Det kommer til å bli nye TV-skjermer som viser figurer som hopper rundt foran oss, altså mer live-aktig 3D TV hvor man slipper briller for å oppnå 3D-effekten. Det finnes heller ikke parabol/antenner/Også ser jeg for meg at FaceTime vil bli annerledes, man kan ringe til mennesker og få de opp foran seg i rommet i en 3D-versjon. Alle slags mulige ''duppeditter'' kommer til å få en forbedret 3D-effekt og flere muligheter. Og at stasjonære- og bærbare PC'er vil bli byttet ut med små og praktiske nettbrett som ikke er avhengig av lading.


 Bildekilde


Når det gjelder selve Internett og tilgang til Wifi, så vil jeg tro at det vil være gratis og tilgjengelig Wifi over hele verden. Tilkoblingen vil være sterkere og mer lettvint enn tidligere. Skolene blir også mer påvirket av Internett-utviklingen. På skolen ser jeg for meg at nesten all undervisning vil foregå via Internett, slik at lærerne kan bruke maskinlæringsteknologi hvor det blir lettere for de å tilpasse seg elevenes styrker og svakheter. Jeg vil også tro at om ti år så eksisterer ikke skolebøker lenger, det vil være tilgang til kun elektroniske skolebøker som vil befinne seg på Internett. Jeg ser også for meg at til og med muntlig eksamen vil foregå via et lignende program som Skype. Dette vil gjøre så elevene slipper å dra til skolen og sensorene slipper å dra så langt.


Bildekilde

Når det kommer til bankkort og koder, så ser jeg heller for meg at man kan bruke mobilen til å ta ut penger i banken slik at man slipper å drasse med seg bankkortet overalt. Man kan også betale med mobilen på alle butikker og nettbutikker dersom man laster ned en bestemt ''app''. Det blir også færre koder å huske på, i og med at alle kodene blir byttet ut med fingeravtrykk, slik som de nye iPhonene har.

Allerede i dag så er det mulig å laste ned en ''app'' til mobilen sin som man kan bruke for å starte bilen sin som står ute i garasjen. Jeg vil tro at det vil komme flere ''apper'' som har et lignende system, hvor man kan slå på elektroniske ting i huset sitt som for eksempel tørketrommelen og lysbrytere innenfor en viss grense fra hjemmet sitt. Når det kanskje har gått 15 år så vil jeg tro at disse ''appene'' vil bli uavhengige av avstand siden Internett vokser og blir sterkere for hver dag.


Bildekilde

Jeg ser også for meg at vaskehjelper og tjenestepiker vil bli byttet ut med roboter. Via en ''app'' så kan de menneskene som har en slik robot hjemme hos seg bare trykke på mobilen sin å for eksempel be om mat, så kommer robotene og serverer de mat. Grunnen til at jeg tror det blir sånn er på grunn av at man allerede i butikkene i dag kan man få tak i robot-gressklippere og robot-støvsugere.

Internett i dag har gjort verden mye mindre, men om ti år så vil jeg tro at Internett har gjort verden enda mindre igjen. Stadig flere og flere skoler, mennesker og tjenester har blitt sykelig avhengig av Internett, og det kommer nok aldri til å endre seg.

Kilder:
http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/830923
http://www.businessinsider.com/sc/future-of-the-internet-in-5-years-2015-2?IR=T

PR-strategi til Arbeiderpartiet

I dag er det kun 7 dager igjen til kommunevalget! I media så har jeg fått en oppgave hvor jeg skal hjelpe ett politisk parti i min kommune oppover via en PR-strategi - her skal jeg skrive hvilke kanaler jeg vil de skal bruke, hvilken målgrupper som er viktig å nå og hva som er viktig for Ringebu kommune.

En PR-strategi består av fem faser:

• forankring
• situasjonsanalyse
• planlegging av tiltak
• gjennomføring
• evaluering

For at Arbeiderpartiet skal kunne få mennesker med på sitt ''lag'' og få flest stemmer er AP avhengig av deres tillit. For å få tillit av publikum må man kunne kommunisere riktig med publikum og bruke riktige kanaler for å kunne nå ut til de målgruppene som er viktige å nå. Det kan være igjennom radio, aviser, stander, internett og flygeblader. Nå skal jeg tenkt å lage en PR-strategi som skal hjelpe Arbeiderpartiet på ''rett spor'' igjen!

Forankring: Det første er at dere i AP må ha et klart mål med strategien - alle som arbeider innenfor partiet bør kjenne til målet og være involvert i prosessen. Da synes jeg at de innenfor Arbeiderpartiet i kommunen skal sette seg ned å ha ett møte der hvor alle bli enige om hva målet deres er. Jeg synes at målet deres burde være å få flest stemmer og å vinne tilliten til ''publikum''.

Situasjonsanalyse: Partiet burde også gjøre en SWOT-analyse som står for Strenghts, Weakness, Opportunitites and Threats. SWOT-analysen går ut på å finne ut sterke sider, svake sider, muligheter og svakheter innenfor partiet - dette kan dere komme langt med å. Sett dere ned å lag en slik analyse sånn at dere kan bruke de sterke sidene deres og de mulighetene dere har.

Planleggingsfasen
Hvilke kanaler burde brukes?
Dere burde gå for stands, flyveblader, sosiale medier, radio og avis. I og med at dere burde velge disse kanalene er fordi det er igjen altfor få dager igjen til å gjøre noe ''stort'' ut av det. Her blir budskapet delt ut til voksne og eldre mennesker som leser avisa, unge folk som kanskje ikke leser avisa de får da støtt på det via sosiale medier, radioen hører nesten alle på hvis de kjører bil og flyvebladene støter man på enten i postkassa eller på vei til butikken. Disse kanalene er noe alle kommer over så og si hver dag - i alle aldre.

Hvilke målgrupper er de viktigste for dere å nå?
De viktigste målgruppene som dere må nå frem til er ungdommer, studenter, folk med både med og uten utdanning, arbeidsledige, de med arbeid og eldre.

Hvilket budskap er det viktig å få frem?
De viktigste budskapene dere må få frem er at dere står for flere lærlingeplasser, flere studieplasser og fagskoleplasser, flere tiltaksplasser, bedre oppfølging av unge i NAV, mer fleksible dagpengeordninger og permitteringsregelverk. Nye arbeidsplasser i alle deler av næringslivet og hjelpe de som mister jobben. Dere vil også at alle skal ha en sunn og aktiv alderdom. Og det at dere vil redusere lokal forurensning.

Gjennomføring: Nå er det deres jobb å gjennomføre planen som jeg har lagt opp til dere. Dere må stå på for å få dette til - alle må jobbe sammen med dette. Samarbeid sammen og følg disse rådene som jeg har gitt til dere.

Evalueringsfasen: Her må det vurderes om dere klarte å oppnå målet deres med å få med folket på deres side. Holdt analysen mål? Var planleggingen god nok? Ble det bra nok gjennomført?


                    



Kilder tekst: Mediemøter 2
http://arbeiderpartiet.no/Hovedsaker/Arbeid
http://ringebu.arbeiderparti.no/

Kilder bilder:
http://onarki.no/blogg/2011/12/samholdskraft/
http://maritimt-forum.no/stavanger/event/politisk-mote-med-arbeiderpartiet/

Valg 2015 og medias rolle i demokratiet

I denne oppgaven skriver jeg om kommunestyrevalget i kommunen jeg selv bor i og fylkestingsvalget i Oppland. Her skal jeg også få frem hvilken rolle media har for valget og politisk reklame.

RINGEBU KOMMUNE:

Allerede den 13. og 14.September 2015 er det klart for et nytt kommunestyre- og fylkestingsvalg. I Ringebu kommune er det disse partiene som stiller til valg:

• Arbeiderpartiet
• Fremskrittspartiet 
• Senterpartiet
• Høyre
• Venstre
• Tverrpolitisk liste

De sakene som er viktig for Ringebu kommune er jo blant annet barnehage, skole, asylmottak, eldreomsorg, utbyggingen av E6 og om det er aktuelt å slå seg sammen med en nabokommune. Det er Erik Odlo som er ordfører i Ringebu kommune nå for Senterpartiet fra år 2011.

OPPLAND FYLKE: 

Den 13. og 14.september avgjør ''opplendingene'' hvem som skal styre fylkeskommunen de neste årene som kommer. I Oppland fylke er det hele 12 partier som stiller til valg:

• Arbeiderpartiet
• Fremskrittspartiet 
• Høyre
• Kristelig Folkeparti 
• Miljøpartiet De Grønne
• Partiet De Kristne
• Pensjonistpartiet
• Piratpartiet
• Rødt
• Senterpartiet
• Sosialistisk Venstreparti 
• Venstre 

Reidun Gravdahl (leder av komité for samferdsel) sier at den offentlige tannhelsetjenesten, regional utvikling, videregående skoler, samferdsel, kollektivtrafikk, kulturarv og kultur er viktige saker i Oppland fylke. Fylkesordføreren heter Gro Lundeby og hun representerer Arbeiderpartiet. Hun ble Opplands første kvinnelige fylkesordfører og hun ble valgt i 2011.


Bildekilde

VALGKAMPEN NASJONALT:

Jeg synes at den nasjonale valgkampen er representativ for min kommune og fylkeskommune på grunn av verdiene og de meningene som blir delt. Hvis man følger med på de politiske debattene på fjernsynet så er det lettere å få opp en mening eller man får plukket ut det politiske partiet som man selv liker best - man blir på en måte litt påvirket. Saker som blir diskutert nasjonalt som også er viktig for våres lokalsamfunn er jo blant annet jordbrukssubsidier, flyktninger og ressurser til eldreomsorgen.

MEDIA:

Gjennom riksmedia så hører man ikke så mye om den enkelte kommunes valgkamp, med mindre det dukker opp særskilte saker. Man hører mer om selve valgkampen nasjonalt - det blir sendt debatter på fjernsyn og radio. Og i avisene som VG, Dagbladet og Aftenposten så blir det skrevet om de forskjellige partiene. Siden riksmedia dekker for det meste valgkampen nasjonalt, så dekker lokalmedia mer lokalt, men også litt nasjonalt. I lokalavisa Dølen så kan man lese litt mer om ''småbyene'' og landsbyene som vi har rundt oss - mens i GD leser man litt mer om selve Gudbrandsdalen og de litt større stedene/byene. Vi kan også få med oss informasjonen om det lokale igjennom lokalradio.

POLITISK REKLAME:

Den norske kringkastingsloven aksepterer ikke i utgangspunktet reklame for politiske budskap eller livssyn på fjernsyn. Denne bestemmelsen ble underkjent av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i år 2008 - som mener at det er i strid med prinsippet om ytringsfriheten. Men i 2009 åpnet den norske regjeringen for politisk reklame på Frikanalen. Frikanalen er en egen kanal der alle frivillige organisasjoner kan få frem sitt budskap. NRK og TV2 har fokus på redaksjonell dekning av valgkampen der hvor alle politiske grupper kommer frem. 

Utviklingen innen TV og radio

Radioens historie

Radioen var vårt aller første massemedium. Gjennom å sende en radiolyd så kunne senderen snakke til tusenvis av mottakere samtidig. En slik mulighet hadde ingen før radioen kom til Norge på 1920-tallet. Det var på rundt 1900-tallet det ble oppdaget at man knne sende lydbølger gjennom lufta og fanges opp igjen. Det tok ikke mange år før dette massemediumet ble utviklet, siden interessen for radioen var stor. Så i løpet av få år fikk vi kringkastingsselskaper som sendte radioprogrammer. En viktig begrunnelse for å bygge ut radioen i Norge, var for å kunne sende værmeldinger ut til fiskerne. I år 1933 bestemte Stortinget seg at norsk kringkasting skulle skje i statlig regi og NRK (Norsk Rikskringkasting) ble opprettet og fikk monopol på alle radiosendinger i Norge. Det begynte med kun en kanal i 1933, det ble to kanalaer i 1984 og i 1993 fikk vi trekanalradioen. Opphevelsen av kringkastingsmonopolet var først på 1980-tallet, startskuddet for en ny radiotid. Det hadde kun vært NRK som fikk lov å lage radio i Norge i over 50 år. På rundt 1980 så kom det et sterkt politisk ønske om et større kringkastingsmangfold i Norge. Det ble lov å opprette nær- og lokalradioer, NRK fikk lov til å starte et Program 2 og NRK fikk sin første konkurrent, nemlig P4. I 1994 ble det lansert trekanalradio, P1-kanal, P2 - kulturkanal og ungdomskanalen Petre. NRK har P1, P2 og P3 som sine basiskanaler. Det har også kommet mange andre som NRK Alltid Nyheter, mP3, P1+ og mange flere. Hvis man regner med alle radiokanaler og tilbud er det 25 stk. P4 har fått Radio Norge som nabokanal og de aller fleste nær- og lokalradioer er samlet i noen større byradioer. Den dag i dag kan vi høre på radio over alt, via mobil, iPad, biler og bærbare radioer. Man kan laste ned forskjellige radioapper på mobilen hvor man kan velge og vrake mellom forskjellige kanaler. Det finnes også utallige radiokanaler som f.eks P5, P6 Rock og P7 Klem og mange flere. 

                 


Fjernsynets historie

Det var på 1950-tallet de første prøvesendingene på fjernsynet kom, men den erklærte den daværende kong Olav at fjernsynsendingene ble offisielt åpnet den 20.august 1960. Det var først radioen som kom, så begynte forsøkene med å sende lyd- og bildebølger gjennom lufta. Fjernsynet trollbandt folk i en enda større grad enn det radioen hadde gjort for noen tiår tidligere. Fjernsynet ga oss både nyheter, filmer, sport, serier, seriøsitet og useriøsitet. Helt plutselig hadde vi fått hele verden i vår egen stue. I de første årene var det bare svart/hvitt, men det kom fargesendinger i Norge på nyttårsaften i 1971 og i 1972 kom det fargesendinger for fult. Før så var det små og klumpete skjermer som vi så på TV med, nå er det store og flate skjermer med god kvalitet. Fjernsynet er veldig viktig for oss og er en sterk del av våres hverdag. For oss i Norge og store deler av den øvrige verden har fjernsynet blitt våres viktigste underholdningskanal og informasjonskanal. Det var kun en kanal som hele Norge så på og det var NRK. NRK bygget ut fjernsynstilbudet og distriktkontorene fikk også tv-utstyr. Det var populære programposter som ''Norge rundt'' som kom på lufta. Beboerne i Svalbard fikk direktesendt fjernsyn fra og med desember i 1984. Før dette fikk beboerne tilsendt opptak av TV-sendingene. I 1984 fikk et stort flertall av norske husholdninger tv-signaler til huset sitt. Digitaliseringen av fjernsynet var ferdig i 2009 og da fikk alle i Norge et komplett tv-tilbud. Det var da Stortinget ga en garanti for at alle på sine faste adresser skulle få et fullverdig tv-tilbud. Rundt 1980 ble det vanskelig både teknisk å opprettholde NRK-monopolet og et politisk ønske om mer mangfold. For eksempel de som bodde nær Sverige kunne kjøpe seg ''Sverige-antenner'' for å ta en del i svenske tv-kanaler. Den 16.desember 1981 ble kringkastingsmonopolet brutt. Det var da Lars Roar Langslet (kulturministeren) la fram listen over dem som skulle få drive forsøksvirksomhet med nærradio og lokalfjernsyn i Norge. Det ble mulig å ta inn utenlandske tv-stasjoner via satellitt. I 1988 så kom det en egen lov om nærkringkasting. I dette året starter både TV Norge og TV3 med sendinger. Og på kort til var det blitt et stort mangfold i tv-tilbudet. I november 1991 fikk TV2 tillatelse til å drive riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn. Den 5. september i 1992 startet TV2 med sendinger. TV2 ble raskt et populært alternativ til NRK. Kanalen satset på sport, norskprodusert underholdning og aktualitetsprogrammer. NRK ble utfordret og måtte skjerpe seg for å få beholde sine seere. NRK bestemte seg for å utvide sitt NRK-tilbud. Så i 1996 etablerte NRK en ny tv-kanal, nemlig NRK2. Utviklingen av tv-tilbudet skjedde veldig fort på 1990 og 2000-tallet.


Kilder:
http://www.nrk.no/organisasjon/radioen---det-forste-massemedium-1.6512029
http://www.nrk.no/organisasjon/fjernsynets-historie-1.6512060

Bildekilder:
http://ndla.no/sites/default/files/images/ny_sya5d36b.jpg
http://gfx.nrk.no//9G0AtDcRok8rQq0lXwEnXwqaNs5fupvcZom1LAwpkEaA

Den fjerde statsmakt

Den fjerde statsmakt er en betegnelse som brukes om pressen og andre massemedier som for eksempel TV, radio, Internett, aviser, ukeblader og alt annet som inneholder presse. Pressens/medias funksjon er å passe på at ''de svake'' blir hørt, maktkritikk, gi opplysninger, debatter om samfunnsspørsmål, plass for ytringer og meninger og skal ikke være uavhengig av de tre formelle statsmaktene (storting, domstolene, regjeringen/politi).

Det som menes med at mediene har en vaktbikkjefunksjon er fordi media overvåker og kontrollerer de tre formelle statsmaktene som er nevnt over. Og i et demokrati så skal alle samfunnsgrupper ha mulighet til å være synlige og delta på den offentlige arenaen. For eksempel barn, eldre, innvandrere og samer er samfunnsgrupper som bør sikres ekstra oppmerksomhet, fordi de ikke kommer så lett fram i media som det andre gjør. Som talerør og vaktbikkje kan mediene kritisere og diskutere for eksempel avdekke utilfredsstillende drift av en barnehage. Vaktbikkjefunksjonen er derfor svært viktig å ha siden denne type samfunnsgruppen oftest blir litt glemt og gjemt.



Begrepet mediemakt uttrykker seg på flere måter. Det kan for eksempel være en artikkel hvor det er satt fokus på diskriminering og trakassering. Hensikten med en sånn type artikkel er å sette saken på den politiske dagsorden. Resultatet av en sånn type artikkel kan bli at politikerne gjør noe med dette og kanskje er litt mer obs på akkurat dette fremover. Dette kalles viljemakt. Mediene setter dagsorden for hva vi mennesker er opptatt av, det kan være resultater av sportskamper eller hva som foregår i nabolandene våres. Dette kalles for definisjonsmakt. Det kan også være store, kjente og suksessfulle toppbloggere som blogger om sine perspektiv på forskjellige ting som samfunnet rundt oss, reiseplasser eller mote. Disse bloggerne har fått veldig mye makt i media og folk hører på hva de har å si. Mange bloggere har flere lesere enn det en avis kan ha. Bloggere har påvirkningskraft for leserne sine og diverse pressemagasin. Så er det noe som kalles for strukturmakt og det kan være de som eier mediebedrifter og distribusjonskanaler også har makt. De som eier en kommersiell TV-kanal, kan for eksempel bestemme hvor stor del av sendingen som kan brukes til sportsnyheter eller andre ting.

Begrepet kildemakt er at mediene er avhengig av gode kilder, gode kilder er forutsetningen for at mediene skal fylle ut sin samfunnsoppgave og sikre tilgangen på den informasjonen som er vesentlig. Derfor har kildene også makt, og ikke bare journalistene. Mange opplysninger og vurderinger som kommer fram til pressen kommer ofte fra kildene selv. Kildene har i en større grad blitt mer rutinerte mediestrateger. Det er veldig viktig at redaksjonene er kildekritiske slik at de ikke går med på alt sammen for dem som har penger til å ansette eller leie inn profesjonelle medierådgivere og PR-folk. Mange opplysninger og vurderinger som kommer fram til pressen kommer ofte fra kildene selv.

Dagsavisen ''VG'' (Verdens Gang) er en landsdekkende løssalgsavis. Den ble grunnlagt i Oslo i 1945. I 1953 ble det dannet et aksjeselskap som økonomisk bakgrunn for avisen. I 1966 ble avisen en del av Schibstedgruppen. VG avisen kan man både finne i butikken og på Internett. Dette er en veldig populær mediebedrift som svært mange mennesker klikker inn på og kikker på hver dag. VG opplyser oss om hva som skjer i Norge, får med oss alle mulige nyheter og de har til og med en liten sportsavis som følger med i avisen.

''NRK1'' er en av NRKs fjernsynskanaler, den er også Norges største og eldste TV-kanal. Lanseringen av den norske TV-kanalen var i 1960 i Oslo. Først var det bare en kanal NRK hadde, nå har det kommet tre tv-kanaler til som går under NRK. Det er NRK2, NRK3 og barnekanalen NRK Super.
NRK har også en radiostasjon med sine egne radiokanaler. NRK P1 er en av NRKs største radiokanal med rundt  1,9 millioner lyttere daglig. NRK har 13 søsterkanaler og noen av søsterkanalene heter NRK P2, NRK P3, NRK P1+ osv..

Det norske ukebladet ''Se og Hør'' ble grunnlagt i 1978 av Knut Haavik. Bladet er det fremste norske eksempel på moderne kjendisjournalistikk. Dette bladet er Norges største ukeblad. Dette bladet kan man kjøpe i butikken eller man kan abonnere på det sånn at man får det rett i postkassa hver gang det kommer ut et nytt blad. Se og Hør kan også regnes som et sladderblad om kjendiser.


Kilder: http://no.wikipedia.org/wiki/NRK1
http://ndla.no/nb/node/78860
http://ndla.no/nb/node/78708
http://no.wikipedia.org/wiki/Verdens_Gang
http://no.wikipedia.org/wiki/Se_og_H%C3%B8r

Youtuber

YouTube er verdens største nettsted for opplasting av videoklipp av forskjellige brukere. Dette populære nettstedet ble grunnlagt 14. februar 2005 av noen medarbeidere fra PayPal, i 2006 ble dette nettstedet kjøpt opp av Google. Inne på YouTube finner man mange forskjellige videoer fra a til å.               De sjangerne og det som blir mest sett på YouTube er store bloggere som legger ut sminkevideoer, klesvideoer, hårvideoer og anbefalinger av produkt. Dette er kanskje det jenter ser mest på. Mens gutter ser kanskje mest på folk som tester ut nye spill, ser på hvordan de spiller skytespill/bilspill/FIFA-spill. Både jenter og gutter kan også se mye på småklipp på YT som er morsomme. Sånn som f. eks morsomme katter, sleipe unger osv..             
        De mest populære YouTuberne fra Norge er ''TVNorge'' med totalt 1 180 093 abonnementer og ''World of Longplays'' med 282 295 abonnementer. Mens den som kanskje har hatt flest seere er YouTube-brukeren ''PewDiePie''. Han legger ut videoklipp hvor han tester ut nye online-spill, legger ut tegneseriefigurer som skal være morsomme, gjør om stemmer osv.. Dette er en veldig morsomt YouTube-bruker!           
      Ny teknologi tradisjonelle bruksmønster for mediene er at det har blitt mer populært å se på TV-kanaler, serier og filmer via Internett. Folk bruker mer og mer forskjellige Internettsider som for eksempel ''Netflix'' for å se på filmer, serier osv.. online. Dette er en side man må betale seg inn for å få sett det som ligger på siden. Det finnes også andre nettsider fra utlandet hvor man kan se filmer osv.. helt gratis, som f. eks ''Popcorntime''. Dette har ført til at folk kanskje ser litt mindre på TV enn før, siden de har tilgang til å se på det via Internett hvor som helst og nesten når som helst, så lenge man har tilgang til Internett. Denne nye teknologien gjør at diverse budskap eller nyheter sprer ut raskere over hele verden, noen ganger før nyhetene kommer på TV.           
           Brukerne som utvikler og lager medieinnhold selv får jo så klart makt over hva de selv legger ut, og de kan påvirke folk som ser hva de legger ut, både på en positiv og negativ måte, ettersom hva de legger ut. Og siden de ikke går igjennom tradisjonelle mediekanaler så hvem som helst legge ut og skrive nesten hva de vil. Hvis avsender skriver/sier litt feil kan dette føre til at mottakerne tolker det på en helt annen måte enn det som egentlig var meningen. Dette kan fort bli litt ''kaos'' og det kan fort være vanskelig å rydde opp etter seg dersom dette ikke ble delt på en tradisjonell mediekanal. Når tradisjonelle TV-kanaler mister seerne sine så fører dette til at de mister seertall, og dermed synker også inntekten deres ned.
Selv skulle vi prøve å lage en typisk YouTube-video, og da valgte jeg, Tora og Ingrid å lage en sangvideo/intervju. I våres program ''SingIt'' er jeg Nicki Minaj og Tora er programlederen.

                      

Filmanalyse: Trust

Trust
Filmen ‘’Trust’’ er en amerikansk dramafilm som er regissert av David Schwimmer, produsert av Avi Lerner og er basert på et manus av Andy Bellin og Robert Festinger. ‘’Trust’’ ble ferdigstilt i september 2010. Filmen sin spilletid er på 1 time og 49 minutter.



Hvem er det egentlig 14 år gamle Annie chatter med i månedsvis?

Et mareritt for en familie starter når 14 år gamle Annie treffer sin første kjæreste over internett. Etter at Annie og hennes gode venn har kommunisert i over to måneder via telefonsamtaler og online chatting, oppdager Annie at vennen hennes ikke var den hun trodde. Selv om hun visste dette, ville hun likevel gå med på å møte han.

Fjorten år gamle Annie Cameron bor i Chicago sammen med sin mor, far, lillesøster og storebror. På fjortenårsdagen hennes fikk hun en laptop av sine foreldre. Ikke lenge etter at hun fikk laptopen så møter hun Charlie i et online chatterom, hun får en umiddelbar forbindelse med gutten. Etter flere uker med chatting begynner de å snakke i telefonen med hverandre. Via meldingene så humper alderen hans opp til atten, tjue og deretter tjuefem. I begynnelsen så ble Annie veldig skeptisk, men til slutt så la hun alle sine bekymringer om alderen hans til side. Hun holder sin forelskelse skjult for sine foreldre og fortsetter å snakke med Charlie.

Etter hele to måneder med kun elektronisk kommunikasjon så blir Annie invitert av Charlie til å møte han på et kjøpesenter. Annie bestemmer seg for å møte opp så kjøpesenteret for og endelig møte Charlie. Når han kommer, legger hun merke til at han er mye eldre enn 25 år, han ser ut til å være mellom 35-40 år gammel. Selv om Annie er opprørt over løgnene hans så tilbringer hun allikevel dagen sammen med han etter alle komplimentene og søt-snakkingen hans. Annie ble med Charlie til et motellrom. Da de ankommer motellrommet ber Charlie Annie om å skifte til undertøyet han hadde kjøpt til henne, mens han sitter på sengekanten. Annie setter seg ved siden av han, Charlie begynner å ta på henne, selv om hun sier nei og forteller han å vente, han skyver henne ned i sengen og voldtar henne. I all hemmelighet filmer han dette. Etter denne hendelsen begynner Charlie å ignorere henne.

Annies bestevenninne, Brittany så henne og Charlie på kjøpesentret den dagen. Brittany blir bekymret for sin bestevenninne så hun varsler ifra om det til skolens ledelse. Dette ødelegger vennskapsforholdet mellom disse to jentene. Skolen varsler politiet, og FBI begynner å etterforske saken. Under alt dette finner Annie ut at hun ikke var den eneste jenta, men også tre til. Dette gikk veldig innover på henne, så en dag dro hun tidlig hjem fra skolen. Faren til Annie fant henne liggende i badekaret nesten bevisstløs på grunn av overdose med piller. Dagen etter våknet hun igjen, og hadde en dyp samtale med faren sin.

I det rulleteksten starter, blir det avslørt en video av Charlie hvor han viser seg å være en fysikklærer som heter Graham, han var en gift mann med en liten sønn.

Budskapet filmen prøver å få frem er vel det at man ikke alltid kan stole på de man møter via internett, og at det er lurt foreldre følger med på hva barna egentlig gjør på internett og hvem de kommuniserer med. Dette er en lærerik og fin film som har en handling som faktisk er virkelig!

I filmen så begynner man å skjønne fort at nettvennen Charlie ikke er helt til å stole på, og at han egentlig er ute etter kun en ting. Ettersom at han alltid sier at kameraet på pc'en hans ikke funker imens de chatter og han sa han var yngre enn det han egentlig var. Sånne tegn dukker stadig opp i chatsamtalene mellom Annie og Charlie. 

Ytringsfrihet og Charlie Hebdo

Hva er ytringsfrihet?

Ytringsfrihet omhandler retten til å ytre seg og til å gi eller motta opplysninger, uansett hva slags medium man bruker, og uten innblanding fra myndighetene. Ytringsfrihet regnes som en viktig del av et rettssamfunn og er grunnleggende for demokratiet.

Hva er Charlie Hebdo?
Charlie Hebdo er et fransk og satirisk ukemagasin som ble grunnlagt i 1992. Hver onsdag så kommer ukemagasinet ut. I Charlie Hebdo blir det fokusert på vitsetegninger, journalistiske artikler, polemikk og vitser. Ved siden av den satiriske virksomheten har redaksjonen også drevet med undersøkende journalistikk om religiøse sekter, islamisme, det politiske liv og kulturlivet. Magasinet holder ifølge et eget utsagn fra den venstrepolitiske profilen.




Angrepet 2015
Angrepet den 7. januar 2015 så tiltvang to bevæpnede menn seg til magasinet redaksjonslokaler og åpnet ild med kalasjnikovgeværer mens de ropte ut islamistiske slagord. Det var tolv mennesker som ble drept, blant dem inklusive var det to politimenn, sjefredaktøren Stèphane Charbonnier og tre tegnere. Det var elleve mennesker som ble skadet. Dette angrepet var det mest dødbringende terroranslaget i Frankrike siden 1961.

Hvis jeg var redaktør for ‘’Charlie Hebdo’’, hadde jeg trykt karikaturer av Muhammed?
Nei. Hvis det var jeg som var redaktøren for ukemagasinet ‘’Charlie Hebdo’’ så hadde jeg nok ikke valgt å tegne en karikatur av Profeten Muhammed, i og med at jeg respekterer de islamske sin religiøse tro. Dette synes jeg er uakseptabelt, selv om det er ytringsfrihet så skal man ikke være respektløs mot andre religioner og mot deres tro. Jeg synes i grunnen at folkene bak ‘’Charlie Hebdo’’ har benyttet ytringsfriheten i landet på en feil måte, de har har tråkket for langt over streken.


Spør tre personer om:

Hva er Charlie Hebdo? 
Person 1: Det er et fransk satiremagasin.
Person 2: Det er et satireblad.
Person 3: Nei, jeg er ikke helt sikker.

Er det riktig å trykke tegninger av Muhammed
Person 1: Nei, jeg synes ikke det, fordi det er respektløst ovenfor den religionen, og det krenker ned profeten Muhammed. Jeg synes det er dumt at de holder på sånn fordi det starter demonstrasjoner og kan i verste fall føre til krig.
Person 2: Nei, egentlig ikke, fordi det er så mange som har så sterke meninger rundt dette. Så jeg mener det er best å la være og trykke tegninger av Muhammed.
Person 3: Nei, fordi jeg synes det blir for respektløst, men flere meninger har jeg ikke om det.

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Ytringsfrihet 
http://no.wikipedia.org/wiki/Charlie_Hebdo
http://www.centerforsecuritypolicy.org/2015/01/07/the-future-belongs-to-charlie-hebdo/

Sosiale medier

Hvilke sosiale medier er mest populære?
Vi nordmenn er mestere til å henge på sosiale medier manger timer daglig. Vi er så å si alltid tilgjengelige på nettet og det er ikke akkurat vanskelig å komme i kontakt med oss. Dette er noe som har blitt mer og mer vanlig i hverdagen våres ettersom årene har gått. Under ser man et bilde som viser de mest populære sosiale mediene i Norge:

De sosiale mediene som er populære i min krets er mange av de samme applikasjonene som vises på bildet ovenfor. Det er bare noen som har blitt byttet ut. På bildet under ser man de sosiale mediene som er populære i min krets:

Så skal vi se litt på de sosiale mediene som jeg selv pleier å bruke daglig, mange timer daglig. Disse applikasjonene har jeg blitt avhengig av, det går ikke en eneste dag uten at jeg er innom disse appene for å kommunisere med venner og bekjente. Disse sosiale mediene bruker jeg:

Hva er Facebook? Facebook er et nettsamfunn hvor han eller hun oppretter en profil hvor man kan skrive om seg selv, kommunisere med venner og ukjente, dele diverse linker og bilder, opprette arrangement, spille spill og bli medlem i forskjellige grupper.

Hva er Twitter? Twitter er et amerikansk nettsamfunn som går ut på at brukeren kan sende og lese andre brukeres oppdateringer på opptil 140 tegn.

Hva er Instagram? Instagram er et foto-delingstjeneste og sosialt nettverk hvor man deler bilder og videoer til følgerne sine. Til de man selv følger kan man like og kommentere bildene deres.

Hva er Snapchat? Snapchat er en applikasjon hvor man kan dele bilder på 1 til 10 sekunder og opp til 30 sekunder lange videoer. Brukeren kan også dele en historie og sende bilder med spesialeffekter som tekst, tegning, klokkeslett, grader og redigeringeffekter. 

Hvilke medier nedprioriteres på bekostning av sosiale medier?
De mediene som blir nedprioritert på bekostning av sosiale medier er aviser, ukeblader, reklame og radio. Aviser blir byttet ut med nettaviser, sånn som f.eks VG-nett. Det er mye enklere å klikke seg inn på ei nettside for å lese nyheter, tv-programmer som blir oppdatert mange ganger daglig. Ukeblader finner man også på internett, sånn som ukebladet KK kan man få både i butikken og på KK.no. Reklame blir mest sendt ut på e-post nå, men uansett uavhengig av hvilket nettsted man besøker så dukker det enten opp en eller flere reklamer. Det er ikke så veldig mange som hører på radio lenger i og med at man kan laste ned en radio-applikasjon på enten iPhonen eller iPaden.  

(Kilder: https://metronet.no/statistikk-sosiale-medier-2014/)