Den fjerde statsmakt

Den fjerde statsmakt er en betegnelse som brukes om pressen og andre massemedier som for eksempel TV, radio, Internett, aviser, ukeblader og alt annet som inneholder presse. Pressens/medias funksjon er å passe på at ''de svake'' blir hørt, maktkritikk, gi opplysninger, debatter om samfunnsspørsmål, plass for ytringer og meninger og skal ikke være uavhengig av de tre formelle statsmaktene (storting, domstolene, regjeringen/politi).

Det som menes med at mediene har en vaktbikkjefunksjon er fordi media overvåker og kontrollerer de tre formelle statsmaktene som er nevnt over. Og i et demokrati så skal alle samfunnsgrupper ha mulighet til å være synlige og delta på den offentlige arenaen. For eksempel barn, eldre, innvandrere og samer er samfunnsgrupper som bør sikres ekstra oppmerksomhet, fordi de ikke kommer så lett fram i media som det andre gjør. Som talerør og vaktbikkje kan mediene kritisere og diskutere for eksempel avdekke utilfredsstillende drift av en barnehage. Vaktbikkjefunksjonen er derfor svært viktig å ha siden denne type samfunnsgruppen oftest blir litt glemt og gjemt.



Begrepet mediemakt uttrykker seg på flere måter. Det kan for eksempel være en artikkel hvor det er satt fokus på diskriminering og trakassering. Hensikten med en sånn type artikkel er å sette saken på den politiske dagsorden. Resultatet av en sånn type artikkel kan bli at politikerne gjør noe med dette og kanskje er litt mer obs på akkurat dette fremover. Dette kalles viljemakt. Mediene setter dagsorden for hva vi mennesker er opptatt av, det kan være resultater av sportskamper eller hva som foregår i nabolandene våres. Dette kalles for definisjonsmakt. Det kan også være store, kjente og suksessfulle toppbloggere som blogger om sine perspektiv på forskjellige ting som samfunnet rundt oss, reiseplasser eller mote. Disse bloggerne har fått veldig mye makt i media og folk hører på hva de har å si. Mange bloggere har flere lesere enn det en avis kan ha. Bloggere har påvirkningskraft for leserne sine og diverse pressemagasin. Så er det noe som kalles for strukturmakt og det kan være de som eier mediebedrifter og distribusjonskanaler også har makt. De som eier en kommersiell TV-kanal, kan for eksempel bestemme hvor stor del av sendingen som kan brukes til sportsnyheter eller andre ting.

Begrepet kildemakt er at mediene er avhengig av gode kilder, gode kilder er forutsetningen for at mediene skal fylle ut sin samfunnsoppgave og sikre tilgangen på den informasjonen som er vesentlig. Derfor har kildene også makt, og ikke bare journalistene. Mange opplysninger og vurderinger som kommer fram til pressen kommer ofte fra kildene selv. Kildene har i en større grad blitt mer rutinerte mediestrateger. Det er veldig viktig at redaksjonene er kildekritiske slik at de ikke går med på alt sammen for dem som har penger til å ansette eller leie inn profesjonelle medierådgivere og PR-folk. Mange opplysninger og vurderinger som kommer fram til pressen kommer ofte fra kildene selv.

Dagsavisen ''VG'' (Verdens Gang) er en landsdekkende løssalgsavis. Den ble grunnlagt i Oslo i 1945. I 1953 ble det dannet et aksjeselskap som økonomisk bakgrunn for avisen. I 1966 ble avisen en del av Schibstedgruppen. VG avisen kan man både finne i butikken og på Internett. Dette er en veldig populær mediebedrift som svært mange mennesker klikker inn på og kikker på hver dag. VG opplyser oss om hva som skjer i Norge, får med oss alle mulige nyheter og de har til og med en liten sportsavis som følger med i avisen.

''NRK1'' er en av NRKs fjernsynskanaler, den er også Norges største og eldste TV-kanal. Lanseringen av den norske TV-kanalen var i 1960 i Oslo. Først var det bare en kanal NRK hadde, nå har det kommet tre tv-kanaler til som går under NRK. Det er NRK2, NRK3 og barnekanalen NRK Super.
NRK har også en radiostasjon med sine egne radiokanaler. NRK P1 er en av NRKs største radiokanal med rundt  1,9 millioner lyttere daglig. NRK har 13 søsterkanaler og noen av søsterkanalene heter NRK P2, NRK P3, NRK P1+ osv..

Det norske ukebladet ''Se og Hør'' ble grunnlagt i 1978 av Knut Haavik. Bladet er det fremste norske eksempel på moderne kjendisjournalistikk. Dette bladet er Norges største ukeblad. Dette bladet kan man kjøpe i butikken eller man kan abonnere på det sånn at man får det rett i postkassa hver gang det kommer ut et nytt blad. Se og Hør kan også regnes som et sladderblad om kjendiser.


Kilder: http://no.wikipedia.org/wiki/NRK1
http://ndla.no/nb/node/78860
http://ndla.no/nb/node/78708
http://no.wikipedia.org/wiki/Verdens_Gang
http://no.wikipedia.org/wiki/Se_og_H%C3%B8r