Farger og kontraster

Forskjellig lys gjør at man oppfatter forskjellige farger. Fargene har også en symbolverdi i forskjellige kulturer. I vår kultur forbindes f.eks rødt med kjærlig og glede, men også fare. Grønt forbindes med håp og svart forbindes med sorg. Dette er noe vi alle bør forholde oss til når vi fotograferer og publiserer bilder.

I mediatimen tok jeg bilder hvor jeg prøvde meg på fargekontraster og fargesirkelen, sånn ble bildene mine:

Her fikk jeg frem rødt og litt grønt i bildet, begge fargene finner man i fargesirkelen. Her finner vi både varme og kalde farger.

I dette bildet ser man både magentafarge og gulfarge. Dette bildet består av de varme fargene i fargesirkelen.

Dette bildet her består av kalde farger, her ser man blåfarge og grønnfarge.

Dette bildet består av en lys magentafarge og grønn. Her er det blanding av varme og kalde farger.

Her får jeg frem litt lys grønnfarge og gul/oransje farge. Dette bildet består av både kalde- og varme farger.













I dette bildet her får jeg frem veldig godt rødt som er en varm farge og grønt som er en kald farge.

Her får jeg frem varme farger, både gult og megenta.

I dette bildet her får jeg frem veldig godt rødt som er en varm farge og grønt som er en kald farge. 

Å komponere bilder

''Komposisjon betyr å sette sammen ulike elementer til en helhet''.
Når man komponerer noe så bruker man som oftest komposisjonprinsippene som går ut på f.eks kontrast, bevegelse, balanse og enhet. Disse fire prinsippene hører sammen og skaper et bilde. Man kan skape forskjeller og kontraster ved bruk av ulike størrelser, former, stryker osv.. Det handler også om å få brukt det gylne snitt.

I mediatimen fikk vi en oppgave om å gå på TIP for å ta noen bilder som fikk frem diverse former og linjer av diverse maskiner og det som befant seg på TIP-avdelingen. Jeg knipset noen bilder av blant annet dette:

Her prøver jeg å få frem forskjellige former som skaper kontraster og forskjeller uten at bildet blir for rotete.

Her fanger denne delen av maskinen all oppmerksomheten i og med at jeg kun fokuserte på denne sirkel og passet på at den fylte hele bildet. Dette bilder gir en sikker balanse og uten mye ''rot'' på bildet. Jeg valgte å ta bildet litt skjevt i og med at da skaper det litt mer balanse, sånn at det ikke blir så ''stivt''.

Dette bildet her består både av en rektangelform og av sirkler.

På dette bildet kan man både se horisontale linjer hvis man ser på skillet mellom gulvet og veggen. Man ser også halvsirkler i den nederste delen av det gylne snitt. Det er veldig mange saker og ting i bakgrunnen med forskjellige former som skaper bevegelse i bildet.

 Dette bildet kan gi litt bevegelse pga at det blir mange forskjellige former som er samlet på ett bildet.

Her blir den ene delen av maskinen satt i fokus på den venstre delen av det gylne snitt.

På dette bildet her plasserte jeg det jeg ville ha i fokus på venstre delen delen av det gylne snitt. 

På dette bildet satte jeg vinkelformen i fokus. Når vi ser på dette bildet festes blikket våres til den vinkelen øverst på midten av bildet.

Forskjellige kameravinkler

I mediatimen forrige fredag fikk en oppgave om å teste ut forskjellige kameravinkler som vi skulle knytte opp til temaet matte. Vi skulle få frem dette på bildene ''jeg behersker matte godt'', ''jeg klarer ikke matte'', ''jeg elsker matte'' og ''jeg hater matte''. For å få frem de signalene på et bilde måtte vi ta det i forskjellige vinkler. 

Her har jeg brukt froskeperspektiv for å få frem at Tora behersker matte.

Her har jeg brukt fugleperspektiv for å få frem at Tora ikke klarer matte.

På dette bildet skulle jeg få frem at Tora elsker matte. Her brukte jeg er mer normalperspektiv.

Her skal jeg få frem at Tora hater matte. Jeg brukte normalperspektiv for å få frem det i bildet.

Bildeutsnitt i kantina

I media-timen idag fikk vi en oppgave om å ta forskjellige bildeutsnitt i skolekantina hvor vi skulle fokusere på personen og kroppen. I et bildeutsnitt skal vi få bildene til å kommuniser med betrakteren og skape interesse og engasjement.

Her ser vi et ultratotalt bilde, altså et oversiktsbildet. Her gir vi seerne oversikt. Personen og gjenstandene er langt borte og miljøet rundt får vi tydelig frem.

Her ser vi et totalbilde hvor vi fortsatt har en god oversikt, men vi ser ikke så veldig mye av miljøet rundt personen lenger. 

Her ser vi et halvtotalt bilde hvor vi ikke lenger ser hele personen, men vi ser det meste av person og litt av miljøet. 

Her ser vi et halvnært bilde.Vi setter fokus på personen og vi ser kun litt av miljøet rundt. 

Her ser vi et nærbilde av personen hvor ser at ansiktsuttrykket er tydelig og vi får også med en del av overkroppen.  

Her ser vi et ultranært bilde hvor vi viser detaljer av av ansiktet til personen. Sånn som for eksempel øynene eller munnen.