mandag 25. januar 2016

Mediekonsern, eierskap og offentlige ordninger for mediemangfoldet

I media har vi fått en oppgave om å skrive om de tre største private mediekonsernene og de viktigste ordningene for mediemangfoldet i Norge. Jeg har plukket ut tre av de største mediekonsernene vi har i Norge og undersøkt hvilke ordninger som er viktig for mediemangfoldet.


De tre største private mediekonsernene i Norge:

Schibsted AS

bildelinkSchibsted er Norges største mediekonsern og en av Skandinavias store medieaktør. Allmennaksjeselskapet ble etablert 26. november 1953. Det er rundt 7000 ansatte i selskapet og eksisterer i 30 land, men hovedkontoret befinner seg i Oslo. Mediekonsernet har etablert produkter og rettigheter innenfor mediene avis, forlag, multimedia og mobil-tjenesten. Schibsteds strategi er å videreutvikling av mediehus og etablering av rubrikktjenester på Internett. Schibsteds eier også mange av de største avisene i Sverige og Norge. MWT Media er den fjerde største eieren i Schibsted, etterfulgt av Blommenholm Industrier, Folketrygdfondet og Goldman Sachs.
//Bildelink


TV 2 gruppen 

TV 2 gruppen ble etablert 13.november 1991. TV 2 gruppen er Norges største kommersielle mediehus og tilbyr tjenester via TV, tekst-TV, radio, Internett, mobiltelefoni og Web-TV. TV 2 gruppen er eid 100 % av det danske selskapet Egmont, og omfatter kanaler som TV 2, TV 2 Zebra, TV 2 Nyhetskanalen, TV 2 Sportskanalen, TV 2 Livsstil, TV 2 Humor, TV 2 Sport Premium, TV2.no og TV2 Mobil. Hovedkontoret ligger i Bergen, avdelingskontoret i Oslo og flere lokalkontorer rundt i hele Norge. Det er mellom 800-900 ansatte i selskapet.
//Bildelink

Telenor 

Telenor er et norsk teleselskap som opprinnelig ble opprettet av staten i 1855. Selskapet er i dag delprivatisert og børsnotert aksjeselskap med selvstendig forretningsvirksomhet innen mobiltjenester, telefoni, Internett&bredbånd, TV-tjenester via kabel, satellitt, kystradio og fiber. Telenor har rundt 33 000 ansatte i 12 ulike land og ca 4 500 ansatte i Norge. Hovedkontoret befinner seg i Fornebu i Norge og eies av staten, Folketrygdfondet og Clearstream Banking S.A.
//Bildelink


De viktigste ordningene for mediemangfold i Norge:

Pressestøtte 

Pressestøtte ble innført av Borten-regjeringen i 1969. Dette er en ordning mellom avisbedrifter og staten. Formålet til pressestøtten er å sikre økonomien til aviser som ellers ikke ville ha klart seg. Pressestøtten er delt inn i to deler; direkte og indirekte pressestøtte. Begge ordningene er med på å skape et bedre demokrati i vårt lille land, Norge!

Direkte pressestøtte: Denne ordningen ble innført i 1969. Den bevilges over statsbudsjettet og ligger på rundt 300 millioner kroner per år. De som mottar denne støtten er de nest største avisene i storbyene pluss store og små redaksjoner.

Indirekte pressestøtte: Denne ordningen er den største og den viktigste. Den indirekte støtten er noe som er til fordel for alle aviser fordi den gjør at de slipper å betale moms (MVA). Den utgjør rundt 1,7 milliarder kroner per år.


//Bildelink

Momsfritaket

I over 40 år har ikke staten krevd merverdiavgift (mva) på de frie ord som blir delt igjennom aviser etc. Dette har vært med på å bidratt til kvalitet og et godt mangfold for oss i Norge. Fritak for papirutgaver og full avgift for digitalt redaksjonelt innhold er med på å svekke ned mediemangfoldet og den norske medienes utvikling. Derfor er det meget positivt for å gå for avgiftsfritak slik at ikke noe blir svekket.


//Bildelink


Medieeierskapsloven 

Medieeierskapsloven sitt formål er å fremme ytringsfrihet, de reelle ytringsmuligheter og et allsidig medietilbud. Denne norske loven gir Medietilsynet adgang til å gripe inn dersom det foregår overtagelse av hele eller deler av et medieforetak. Dette for å forhindre for sterk eierkonsentrasjon i mediene og at mediemangfoldet blir svekket.














//Bildelink